hits

Du kan bare hpe

Har du noen gang hjulpet noen uten at de vet det? Uten kreve noe tilbake, aldri si det til dem eller noen andre, men bare fle at du gjorde noe godt, nr de opplever suksess? Fordi du gjorde noe for dem, selv om du ikke har suksess selv?

Det er en god hemmelighet bre p. En som gjr at du fr selvrespekt og oppfyller de grunnleggende moralske og medmenneskelige kravene vi egentlig har i samfunnet vrt. Det du har inne i deg, som du lrte av noen, kanskje. Det du selv vokser p, lrer og blir trygg av. Det som gjr at du kan lre videre den selvrespekten og mangel p misunnelse som du vil at dine barn ogs skal ha i seg. At de skal tenke at alle er sin egen lykkes smed og gjre sitt beste for skape et godt liv for seg selv og sine kjre. At de skal unne andre hva de oppnr, fr, vinner eller skaper, og selv st for sitt eget uten fle misunnelse.

Kanskje tror du ikke at hjelpe andre, uten at de vet det, frer til noe for deg selv. Men det gjr det. Det frer til at du blir et bedre menneske helt for deg selv. Og du kan bare hpe at de du hjalp, som flte seg dyktige, heldige eller spesielle, selv hjelper noen uten at de sier det til dem, slik som du heller ikke gjr.

Det er mot normalt ikke unne andre suksess.

Vidar H. Andersen

PERSPEKTIV

En dag tok faren til en rik og velstende familie snnen med seg p en tur ut p landet med den hensikt vise ham hvordan fattigfolk levde. De bodde noen dager p en grd hos en familie som mtte ansees for vre svrt fattige.
P turen hjem spurte faren snnen, Hvordan likte du turen?
Det var kjempeflott far!
S du n hvordan fattigfolk lever? 
ja.
S si meg, hva lrte du av denne turen?
Faren s nysgjerrig p snnen.
Far. Jeg s at vi har en hund og de hadde fire! Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vr mens de har en endels elv!
Vi har importerte sm lanterner i hagen vr, mens de har en hel stjernehimmel om natten.
Grdsrommet foran huset vrt nr frem til inngangsporten mens deres strakte seg helt til horisonten. Vi har et lite stykke land bo p, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden. Vi har tjenere til servere oss, mens de serverte andre. Vi m kjpe maten vr, de hster sin egen. Vi har hye murer rundt eiendommen vr for beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem.
Guttens far var helt mlls.
S la snnen til: Takk far fordi du viste meg hvor fattige vi er!

Perspektiv er en vidunderlig ting. Det fr deg til undres p hva som ville hende hvis vi alle takket for alt som vi har, i stedet for bekymre oss for det som vi ikke har.
Ikke oppfr mot normalt. Sett pris p det du har, spesielt dine venner!

Vidar H. Andersen

Hvor i helvete er himmelen?

Hese stemmer fra en liten bt. Lepper med ord uten lyd. Stillhet. Lengsel. Frykt. Srbarhet. En strand. Hjelpende hender i et fremmed land. Pleie, vann, mat, hvile. N er de landlse. Prisgitt vr empati.

Lepper mtes i glede. Kjrlige blikk og hp om trygghet. Borte fra rop, brutale unge menn og skuddenes rytme som dreper. Hpet dde. Harde blikk og vpen i hnd. Skudd for drepe de andres tro? om en felles gud. Eller et stykke land og innbilt makt. De siste ord. Skrekk. Kaos. Dd i guds navn, som en unnskyldning for noe som ikke har med en tro gjre. 

Nasjoners hat. Gjengjeldelse. Dialog? En sirkel uten ende. Uten forstelse p tvers av tro er vi intet. De landlse p sine trette ben mellom Europas grenser. De sm barna uten mor og far. De som skal vre hpet om en fremtid, er forlatt, jaget og utestengt.

Det hyeste er friheten. S, hvor i dette helvete er himmelen til noens tro?

Svaret m bli mot normalt, fordi det er meningen at vi mennesker skal ta vare p hverandre.

Vidar H. Andersen

ALLE ER IKKE EKSTREMISTER!

Noen tanker etter ha lest alt for mange rasistiske kommentarer og fordmming av folk som IKKE er ekstremister!

Har du tenkt p at bilen din kanskje er fra Tyskland, Frankrike eller Korea og bruker olje og bensin fra Saudi Arabia, Mexico eller USA. Vodkaen du drikker er fra Russland og vinen fra Israel. len du bare m ha sammen med gutta; Budweiser, er laget i stblokklandene. Pizzaen du elsker er Italiensk og kebaben, en sen natt p vei hjem, er fra Tyrkia. Kanskje fra samme land som den plitelige taxisjfren som kjrer deg hjem. Demokratiet du er s stolt av at vi har, er fra Hellas. Kaffen du bare m ha om morgenen er fra Brasil og tobakken kanskje fra Siri Lanka. Skjorta du har p deg er helt sikkert fra India eller fra Pakistan. Samme som med bde trusa og buksa di. All elektronikken du har, og det du leser dette p, er laget i Kina eller Sr Korea. Maten du spiser, laget fra en ferdigpose, er mest trolig fra Sr Amerika og Afrika. Peanttene kanskje fra Mexico og sukkeret er garantert fra Haiti. Oppvaskmaskinen sikkert fra Japan og kjleskapet fra Polen. Bokstavene som gjr at du forstr disse ordene du leser n er Latinske. Og tallene du bruker for telle til ti med nr du gjr ditt beste for takle all denne innvandringen er Arabiske. Tenk over dette og slutt klage p at du m snakke med folk fra andre land i hverdagen din.

Slutt dmme alle som kommer fra andre steder enn deg selv. De vil bare ha et sted bo og gjre rett for seg med arbeide og betale skatt. La barna f skolegang og tryggheten de selv aldri hadde. Det er et meget lite antall av de som kommer som er lykkejegere, ekstremister og mullaer. Ja, de kan vi kaste ut! Men kom pokker ikke her og klag p at noen andre snakker et annet sprk enn deg! Syt ikke fordi du ikke skjnner hva de tror p. Det er lov tro p hva man vil her i landet, eller la vre. Ta deg selv i nakken og prv forst at dette er mennesker akkurat som deg. Med nyaktig samme behov, humor, latter, sangstemme og sken etter en fremtid. Men klart ? Vi har vel ikke plass til dem? Ja, det er jo ofte et argument. Lille Norge. Joda? Vi er ogs et av de landene som virkelig sliter med finne arbeidskraft i distriktene og med f folk til flytte dit. Kjr deg en tur gjennom sterdalen. Tomme hus, ingen ute, gamle ansikt i vinduene som kikker ned p riksvei 3 om posten kommer. Kanskje er det et brev fra de som flyttet til byen. Kanskje de som er s desperate at de har byttet navn fra Mustafa og slikt til Ola eller Nils for f komme til et jobbintervju, kan f komme og se alle de tomme husene, og drmme litt om et slikt sted fr de fr nei, fordi de tilfeldigvis er fdt p andre siden av jorden, og fordi mange her i landet mener derfor at de ikke kan bo her i landet. Ja, da er det vel omvendt ogs da?

Avlys ferien til det store landet Syden med en gang. Du passer ikke inn der. Hold deg hjemme og ta deg en tur p nissehytta di oppe i steinura. Vr Norsk og spis brunost p potetkake. Norge er ikke best i noe mer enn andre! Noen elsker bare si det til oss, mens de stikker nesa hyt i sky. Og s glemmer de at Norge er verdens rikeste stat, og det p bekostning av de som bor her. Ja? helt til regningene skal betales da. Da er det syte klage p nettleien og slikt ? osv ? osv ? Rundt i ring og tjo og hei uten andre tanker enn flge en eller annen bjellesau som heter Max eller noe?. !

Her i landet er vi omtrent like mange som i et forsted til London, og vi er rundt regnet 7 milliarder p denne jorden. Hvis alle skal ha det like godt som vi her i Norge, s m vi ha 1,5 jordklode til, iflge FN sitt nettsted Globalis. Per i dag er det 1% av befolkningen som eier mer enn 80% av verdiene p jorden. Vi har vi ikke ekstra jordkloder og de rike vil ikke dele det de har. Det var ikke derfor de skaffet seg rikdommen.

Husk at se ned p et annet menneske  er mot normalt, hvis du ikke hjelper det opp!


Vidar H. Andersen

HVIS BARE ALLE VAR SOM OSS

Et sprsml flere og flere stiller, er hvorfor vi skal vre sosialkontor for andre land og folk, forsrge og forsvare de som ikke anerkjenner vr moral og kultur som er tuftet p et felles arbeid, tro p fred og velstand for fremtiden?

For finne svaret p dette, m vi diskutere med oss selv. Veie for og imot og stille nye sprsml som kan vre bde brutale og kritiske for finne svar.

La vi ta utgangspunkt i vr egen fortid med uro og kriger i Europa. Vi har kjempet innbyrdes og med de utenfra siden fr Vikingtiden. Vi har fordelt land mellom oss og utviklet oss til kunne leve sammen med andre nre kulturer. Vi trenger ikke en liste over konflikter og kriger her. De finnes i grunnfagene i skolen og historiebkene som vi har lest alle sammen. Oppsummert kan vi si at frst ganske nylig, i et historisk perspektiv, fikk fred og ro i vr del av verden. Den vestlige verden. Denne freden er noe vi har skapt og forsvart selv. Vi har kjempet, ofret liv og betalt vr skatt. Vi har vist omtanke, delt bekymringer med hverandre og skapt et levesett tuftet p demokrati og en sunn moral. Nr demokratiet endelig begynte fungere p fredelig vis med like lover for alle, ble vi angrepet av terrorister fra stort sett, Midtsten. Vi ble utsatt for flykapringer, hendelser i Mnchen, Lockerbie, Brussel, Paris, London, Stockholm og s videre.

Hvorfor angripes vi?
Er skylden delvis vr egen og et resultat av vr suksess, fordi vi i vr iver etter velstand har tatt oss litt for mye til rette i andres land og selv prvd ptvinge dem vr kultur? Vi fra Europa har jo vitterlig lagt under oss store omrder og gjort dem til vre opp gjennom historien. Vi har hatt kolonier i alle verdens hjrner. I Midt sten, Afrika, Asia og Sr-Amerika. I land som vi etter ha trukket oss ut i fra, har knyttet handelsavtaler med for kunne gi dem hjelp. Folket der har ikke ndvendigvis ftt det bedre fordi vi i vesten har gtt inn med teknologi og penger. De ikke har endret sitt eget styresett og har ikke noe reelt demokrati i disse landene det er slikt brk i.

S, er det vr skyld at vi blir angrepet? Nei, det er det ikke. Det kan det ikke vre, fordi ingenting forsvarer drepe uskyldige mennesker. Der flyktningene og lykkejegerne kommer fra n har de aldri evnet bygge opp rettigheter innen utdanning, helsebehandling, fagforeninger, ferie, skattesystem, politi, rettssystem og lover, slikt som gjr at vr moral og kultur kan fungere i et rettferdig system, formet og bestemt av oss som bor her. Samtidig m vi ogs huske at alle vestlige land ikke har trukket seg ut, men enn utver en slags kolonisering p jakt etter ressurser og makt. Spesielt USA, som under en slags selvplagt rettferdiggjring fremdeles styrer i fremmede land og opptrer som et verdenspoliti og egentlig bare er der for ha makt over ressurser. Ogs Kina og Russland gjr dette aktivt. Som vi andre ogs gjorde fr og har sluttet med. Eller har vi sluttet, egentlig? Kaller vi det ikke bare for handelsavtaler og fortsetter nesten som fr, uten vre hylytte, true og tvinge. S hvorfor angripes vi her i Europa s ofte av terror, i forhold til USA, Kina og Russland? Er vi for lettlurte, styrt av snillisme, vger ikke ta til vpen og skal absolutt forst at de m da f bevare sin kultur, her hos oss?

Nr noen sier at vi kan hjelpe dem der de er, s reiser det ogs sprsml. Fordi det er nettopp det vi har mislykkes med s lenge. Kanskje vi skal slutte sende denne nyttelse hjelpen? Den hjelper jo ikke langsiktig. Norge har sendt penger til fattige land i flere tir. Milliarder. Har det hjulpet? Nei, ikke noe srlig. Klart, nr det gjelder sm enkeltprosjekter har det hjulpet. Men de store og ndvendige omveltningene har det ikke blitt. Jeg er ingen ekspert p dette, men jeg tror at hvis det var en suksess s hadde vi hrt om det. Sannheten er vel nrmere at vi for lenge siden har gjort det til en vane for dem ta imot penger fra oss. At vre penger har blitt en del av deres statsbudsjetter og at de uten en real oppvask hjemme hos seg selv aldri vil klare seg selv uten rydde opp i eget land.

Det er jo noe enhver med litt gangsyn kan se. Jeg hrte om brnner som skulle graves i Afrika da jeg var en liten naiv guttunge. De graver brnner for hnd enn. Det vises reklame p TV, om at jeg kan sende penger p SMS til s og s mange brnnprosjekter. Sier ikke det at utviklingen totalt har stoppet opp og at pengene ikke hjelper? At vi gir bort penger helt nyttelst, som vi gjerne skulle hatt til bedre veier, behandling av narkomane, eldre og for hjelpe de over hundre tusen som lever under den europeiske fattigdomsgrensen og de som str revis i helseker og mister bde karriere og sosiale verdier, her i vrt eget land? Det kan se ut som mesteparten av pengene kastes fullstendig bort i et slags runddanssystem, der den ene korrupte lederen etter den andre kan sette dem inn p konto i et skatteparadis og leve lykkelig i mange mange r etterp. Men nok om det. La vi tenke alvorlig p hvorfor vi skal eller ikke skal ta imot og gi til dem som n mer enn gjerne vil strmme innover grensene vre, for ta del i det som m se ut som et slags overflodshorn fra et eventyr.

Hvorfor skal vi gi bort de fordelene vi har opparbeidet oss til de som kommer? Hvorfor skal vi ta imot dem i det hele tatt? Er det ikke historisk riktig av oss ta imot kvinner, barn og gamle i en periode og sende de som kan kjempe for sitt land tilbake? Burde ikke dette vre et krav i den avtalen EU har skrevet med Tyrkia for eksempel? Tyrkia, som tar imot s mange og forventer at vi skal ta imot dem etterp. Burde ikke de utdannede og stridsdyktige sendes tilbake for ta kampen for sitt eget land? Er det ikke slik vi som folk har ftt vr velstand, ved kjempe for den, d for den? Og det slettes ikke alltid frivillig, men tvunget til det av vre egne styresmakter som vi selv frivillig har valgt, hvis vi ikke vil kjempe. Skal vi behandle andre bedre enn oss selv, som har verneplikt og risikerer krigsrett og straff hvis vi ikke mter opp til den plikten vi har til forsvare landet vrt?

Vi kan ikke vre sosialkontor for alle som vil til Europa

Det vil ruinere vr velstand som vi har kjempet for. Det er mange som slettes ikke startet i arbeidslivet i tenrene for at det de arbeidet for skal gis til andre enn vre etterkommere og vrt land. Hres det veldig nasjonalistisk ut, alt dette? Nei, det gjr ikke det. Fordi selv om vi har skapt et demokrati og moralske regler vi har valgt leve etter, s m alle bidra med ta kampen for bevare vr felles fremtid, ogs de som har innvandret til landet vrt. Det kan ikke finnes unntak, fordi velstanden og utviklingen da vil stoppe opp.

Vi kan ikke forskjellsbehandle hvis vi mener alvor med at alle er like for loven. Ikke glem at Norge frst i sekstirene begynte komme ovenp etter krigen. Vi ryddet jorder, fisket og fant olje til vi fikk velstand. Det er bare litt over femti r siden vi var et av de fattigste landene i Europa. De som tror at NAV, veier, strm og telekabler har vrt her lenge, m tro om igjen. Veier ble bygget p dugnad og telefonstolper ble reist av folket ute i bygdenorge. Det ble organisert dugnader over hele landet for at vi skulle reise oss. Sm elver ble demmet opp og omgjort til kraftverk i kommuner og bygder. Det er frst de siste tretti rene at ting har endret seg drastisk at vi kan ha penger p bok i utlandet. Tretti r er ingenting i denne sammenhengen. Les litt historie dere som ivrer slik for dele alt vi har. Tenk litt p hva og hvordan deres foreldre og besteforeldre skapte, for livet dere har i dag.

Skal vi som bor her fra fr betale for de som kommer, eller skal det finansieres p andre mter? Hvis vi bruker mer oljepenger blir det i realiteten en utsettelse av den reelle finansieringen, fordi vi vil mangle statlig inntekt i form av skattepenger nr vi ser noen tir fremover. Vi kan kutte i offentlige utgifter, enten gjennom reduserte velferdstjenester eller stnader og dermed f drlige velstand for alle. Eller det som er mest reelt, ke skattesatsene. Faktum er at den som jobber produserer inntekter for det offentlige. Direkte skatt p arbeid, arbeidsgivergiveravgift, trygdeavgift og indirekte gjennom forbruk. Slik bidrar vi felles til velferden vi har. Utfordringen fremover er at flertallet av innvandrerne vil komme fra underutviklete land i Afrika og Asia, grupper som i dag har lavere yrkesdeltakelse og lavere utdannelse. Den innvandringen vi fr framover vil vre dominert av folk som betaler vesentlig mindre i skatt enn det de mottar av offentlig midler, skattefinansiert velferd, enten det er skole, utdanning, pleie og omsorg eller kontantytelser.

I flge Statistisk sentralbyr, vil hver eneste person i Norge f en skattekning p kr 10.000.- i ret som flge av innvandring innen r 2100. Da vil befolkningen generert fra innvandring fra 2016, ha kt med 4,1 millioner. En familie p fire vil f en rlig skattekning p kr 40.000.- Og dette gjelder alle, enten de er innvandrere eller ikke. Problemet er at mange ikke jobber og dermed bruker alle andres penger for leve. Lsningen, men ogs et nytt problem, kan vre at vi faktisk fr bruk for alle de hye utdanningene vi sitter med her i landet. At vi kan utvikle grnn teknologi og selge energi til utlandet nr oljen er borte, skape industri med robotiserte lsninger og la de produsere for oss. Arbeidsledigheten vil da bli strre, men inntjeningen kan bli stor nok til kunne betale ut borgerlnn, slik at alle klarer seg. Men en slik lsning vil samtidig skape strre klasseforskjeller, fordi noen har arbeid og andre vil aldri f arbeid, fordi den teknologiske utviklingen reduserer menneskelig inngripen og ndvendigheten av selve arbeideren. Innvandrerne ville da kommet enda lenger ned p den bermte samfunnsstigen, fordi en borgerlnn m vre forankret i en statsborgerstatus.

Kanskje ville de pengene som vi har sendt og fortsatt sender til underutviklede land kommet til nytte da, fordi de kunne vre en del av den utviklingen. N henger de etter fordi despoter og andre tar de pengene og ikke utvikler noe som helst. De ville kanskje ha befunnet seg i en industriell fase mens vi er i en robotfase og hatt arbeidsplasser og eksportvarer som vi kunne kjpe til vre grnne utbygginger. De ville ikke ha trengt flykte, fordi samfunnene deres hadde utviklet seg, slik som vrt gjorde. De kunne kjempet en kamp for f det som vi allerede har, gjennom arbeid, skole og demokrati. utvikle samfunn handler om ta kampen og st p. gjre en innsats for fellesskapet.

Ikke glem de kampene vi har kjempet for den velstanden vi har, dere innvandrere som n kommer hit og vil ha fruktene av den, kan vi si. Sannheten er kanskje at dere ikke vet om de kampene, fordi dere ikke har skoler eller historiebker som lrer dere om verdenshistorien. Det er en del av prisen dere betaler for og ikke reise dere mot despoter og undertrykkere. Alle politiske partier i Norge er enige om at hvis dere vil komme til vrt land og arbeide, s er dere bare velkommen hvis dere aksepterer vr moral, frihet til tro, kultur, likestilling og demokrati. Alle er opptatt av at de som kommer skal vre skattytere og bidra. Vi kan ikke bare vre snille i Norge og si ja til folk som ikke har et behov som reel flyktning, fordi vi skal vre humane. Vi m faktisk ta alvorlig innover oss hva det betyr gjennom summen av offentlige belastninger og rettigheter vi gir for alle i dette landet.

Et vellykket samfunn

Vi nordmenn liker tro at vi er s gode, flinke og best i verden. Ja, for det har vi lest og hrt om fra internasjonale underskelser og kringer. Hvordan er det komme hit til oss og integrere seg, nr det samtidig m fles veldig alene vre omringet av mange lykkelige mennesker som vil at du skal vre som dem fra frste dag. Det m vre noe av det mest ensomme som finnes i et samfunn og samtidig noe av det tffeste gjennomg. Vre fasader og reaksjoner p vr egen vellykkethet i forhold til andre i verden m vre tft mte for de som er utenfra. Tilrettelagte muligheter for relasjon i integreringens navn, skal skape nrhet og ikke avstand mellom folk som i utgangspunktet bryr seg om hverandre og respektere hverandres kulturer. Foruten vre verdens rikeste land utad, fremstilles vi nrmest som et paradis av velferd og solidaritet. Selvflgelig vil de hit. Men s mter de den voldsomme og rlige ytringsfriheten vr, men ogs vr nedlatenhet og erobringstrang overfor andre kulturer nr vi ppeker hvor gode og flinke vi er og hvor heldige de er som fikk komme hit til oss. Nettopp fordi vi er et s vellykket samfunn, er det vre utenfor og skulle tilpasse seg, veldig mye vanskeligere enn i mange andre land som ikke skrer s hyt p vellykkethetsskalaen. Man faller dypere og gjr skammen mindre ved holde seg til sine egne og den kjente kulturen de hadde fra fr. Slik fr vi gettoer som i Sverige og Tyskland som et resultat.

Nr stadig flere nordmenn studerer til mastergrader, fr det som tidligere ble ansett som normale, anstendige jobber tapt status. De med denne hye forstelsen og utdanningen blir en stor elite, og vi fr en konkurranse med yrker vi ikke lenger vil ha og det hele blir en situasjon forkledd som en vennlig dialog, der innvandring dekker opp det i arbeidsmarkedet som mangler etter vr egen trang til vre s flinke og gode. De tar de jobbene vi ikke vil ha, men som m utfres. Nr ogs de fr seg en mastergrad, akseptabel jobb, bolig og blir som oss, er det klart vi kan ta dem inn i varmen. Bare si fra nr du har den riktige kulturen og moralen p plass, s er du inne liksom. At en av de viktigste forutsetningene for og lykkes er fle seg akseptert og inkludert, snakkes det lite om. Og at mange nordmenn i liten grad tar initiativet til invitere inn andre utenfor sin egen sirkel. La oss da i det minste vre rlige, fremfor gi srbare mennesker et falskt hp. La oss vge erkjenne at det kanskje er vi som opprettholder problemet og ikke de som faller utenfor med vilje.

Prestisjemagasinet Science Journal publiserte i 2011, verdens frste internasjonale studie p sosiale normer. Det ble plassert grupper p en skala i sosial romslighet. Norge kom drligst ut av alle landene, sammen med India, Pakistan, Malaysia og Sr-Korea. I andre enden av skalaen finner vi land som Nederland, Brasil og USA, som er flinke til inkludere og dermed integrere. Norge stiller altfor strenge krav til personlig oppfrsel og hvordan vi oppfrer oss i ulike situasjoner. Dette medfrer at nivet for stte ut avvikende kulturer er veldig mye lavere hos nordmenn enn i de fleste andre befolkninger. Vi nordmenn er svrt lite romslige i mte med andre kulturer. Da blir det slik at innvandrere kan leve ved siden av oss, men ikke med oss. Flertallet av nordmenn ser ut til glemme at integrering er en gjensidig prosess, at det handler om mte hverandre. Ikke at den andre parten skal gjres om til en mindreverdig kopi av oss selv. Vi m redefinere hva som er en vellykket integrering og hvilke krav vi stiller til hverandre.

InterNations publiserte i fjor resultatene fra sin internasjonale sprreunderskelse, der de undersker forholdene for innvandrere i over seksti ulike land. Norge scorer hyt p sprsml som omfatter familieliv, men havnet helt nederst for innvandrere som prvde finne sin plass i samfunnet. Fle seg velkommen, Nordmenns vennlighet og hvor lett det er stifte vennskap med oss. I Norge er det alts lite rom til kunne forme sin egen identitet som innvandrer, men lett presses inn i den altfor trange standardmalen som vi lever etter, p vre vilkr. Det er dermed ogs vanskeligere finne glede og verdi i det som betyr noe for innvandrerens selvflelse. Det hres ut som om vi i Norge sier at vr holdning er som Tante Sofie sier i Kardemomme by. Hvis bare alle var som oss, s ville alt bli bra.

Hvis du er innvandrer og ikke helt har klart integrere deg enn. G ikke foran oss, selv om du fr sjansen til utnytte vre velferdsgoder. Lev i Norge p de vilkrene vi skapte lenge fr du kom. Arbeid, betal skatt, lr sprket, forst og respekter vr kultur, kjemp og krev din rett til delta i samfunnet og arbeide p like vilkr som oss. Hvis ikke kan du like godt reise hjem igjen, fordi du aldri vil bli integrert.

Det er nemlig mot normalt for oss nordmenn endre oss. Vi er som vi er fordi vi har skapt det vi har selv.

Vidar H. Andersen.

 

 

#innvandring #norsk #nav #motnormalt #vidarhandersen #asyl #lykkejeger #asyl #flyktning

FINN FREM HAGLA OG SKYT ULVEN!

Hvorfor skal folk finne seg i at det gr ville dyr  lusker og lurer ute p grdsplassen? Forstr ikke disse folkevalgte inne i Oslogryta at de ikke vil ha det slik, at foreldre er redde for barna sine, at barna er redde, at de som lever med dette ikke vil ha det slik? Nei, de gjr tydeligvis ikke det! Og det forstr de ikke med bakgrunn i at de som bor i Hedmark har blitt gjenstand for en eller annen underskelse, som fastslr at det bare er et ftall av dem som er i mot ulv. Hadde det ikke vrt en ide  sprre bare de som faktisk bor der ulven gr og lusker? Ulven gr ikke i hele Hedmark. For noe tv! 

Det er da ingen som tror p at ulven er snill. Er det ikke latterlig at vi har bndtvang p hunder nr ulven kan g som den vil? Ulven er et rovdyr som spiser andre skapninger som den kan f tak i. F.eks sm barn eller svake gamle folk. Selvflgelig gjr ulven det hvis den fr sjansen. Nr det er sagt. Hvorfor er det ikke flere ulver som faktisk blir skutt av de som fr dem inn p eiendommen sin? Er folk feige, for redde for de som bestemmer til faktisk ta ansvar og avlive dyr som er en trussel? Finn frem hagla og skyt ulven hvis den kommer inn p eiendommen din og truer deg og ditt!

Det er mot normalt ikke gjre det! 

Vidar H. Andersen
 

 


#ulv #vidarhandersen #motnormalt #milj #sau #hedemark #sterdalen #elverum #ulvejakt
 


 

VI BETALER FOR PARKERE I DEMARKA!

Hva pokker er dette for noe? Det var det frste jeg tenkte nr jeg skulle beske det nye sykehuset p Kalnes i stfold. Det ligger langt ute i demarka og er befengt med en hel haug med parkeringsautomater. Hva er greia? Har det virkelig blitt slik at vi skal mtte betale der det er flere hundre ledige plasser til enhver tid? Der det aldri kommer til bli fylt opp med biler? Parkeringsplassen er kjempediger! Hvor gr pengene?

Skal vi suges tomme for kroner og rer, til vi jobber oss dnn ihjel og blir innlagt og krevd for enda mer penger i form av en haug med egenandler? Og hvis vi er s dumme at vi bruker egen bil til sykehuset s blir den sikkert tauet inn og solgt til inntekt for en eller annen idiotisk regel, mens vi ligger der inne og dauer og roper om hjelp til knapt nok kvalifiserte sykepleiere fra langtbortistan som ikke snakker norsk, og ikke klarer komme oss ut tmme kontoen p betalingsautomaten. Her er det om gjre og late som om man er frisk! 

Det er mot normalt!

Vidar H. Andersen

 


#bil #parkering #sykehus #vidarhandersen #motnormalt