hits

HVIS BARE ALLE VAR SOM OSS

Et sprsml flere og flere stiller, er hvorfor vi skal vre sosialkontor for andre land og folk, forsrge og forsvare de som ikke anerkjenner vr moral og kultur som er tuftet p et felles arbeid, tro p fred og velstand for fremtiden?

For finne svaret p dette, m vi diskutere med oss selv. Veie for og imot og stille nye sprsml som kan vre bde brutale og kritiske for finne svar.

La vi ta utgangspunkt i vr egen fortid med uro og kriger i Europa. Vi har kjempet innbyrdes og med de utenfra siden fr Vikingtiden. Vi har fordelt land mellom oss og utviklet oss til kunne leve sammen med andre nre kulturer. Vi trenger ikke en liste over konflikter og kriger her. De finnes i grunnfagene i skolen og historiebkene som vi har lest alle sammen. Oppsummert kan vi si at frst ganske nylig, i et historisk perspektiv, fikk fred og ro i vr del av verden. Den vestlige verden. Denne freden er noe vi har skapt og forsvart selv. Vi har kjempet, ofret liv og betalt vr skatt. Vi har vist omtanke, delt bekymringer med hverandre og skapt et levesett tuftet p demokrati og en sunn moral. Nr demokratiet endelig begynte fungere p fredelig vis med like lover for alle, ble vi angrepet av terrorister fra stort sett, Midtsten. Vi ble utsatt for flykapringer, hendelser i Mnchen, Lockerbie, Brussel, Paris, London, Stockholm og s videre.

Hvorfor angripes vi?
Er skylden delvis vr egen og et resultat av vr suksess, fordi vi i vr iver etter velstand har tatt oss litt for mye til rette i andres land og selv prvd ptvinge dem vr kultur? Vi fra Europa har jo vitterlig lagt under oss store omrder og gjort dem til vre opp gjennom historien. Vi har hatt kolonier i alle verdens hjrner. I Midt sten, Afrika, Asia og Sr-Amerika. I land som vi etter ha trukket oss ut i fra, har knyttet handelsavtaler med for kunne gi dem hjelp. Folket der har ikke ndvendigvis ftt det bedre fordi vi i vesten har gtt inn med teknologi og penger. De ikke har endret sitt eget styresett og har ikke noe reelt demokrati i disse landene det er slikt brk i.

S, er det vr skyld at vi blir angrepet? Nei, det er det ikke. Det kan det ikke vre, fordi ingenting forsvarer drepe uskyldige mennesker. Der flyktningene og lykkejegerne kommer fra n har de aldri evnet bygge opp rettigheter innen utdanning, helsebehandling, fagforeninger, ferie, skattesystem, politi, rettssystem og lover, slikt som gjr at vr moral og kultur kan fungere i et rettferdig system, formet og bestemt av oss som bor her. Samtidig m vi ogs huske at alle vestlige land ikke har trukket seg ut, men enn utver en slags kolonisering p jakt etter ressurser og makt. Spesielt USA, som under en slags selvplagt rettferdiggjring fremdeles styrer i fremmede land og opptrer som et verdenspoliti og egentlig bare er der for ha makt over ressurser. Ogs Kina og Russland gjr dette aktivt. Som vi andre ogs gjorde fr og har sluttet med. Eller har vi sluttet, egentlig? Kaller vi det ikke bare for handelsavtaler og fortsetter nesten som fr, uten vre hylytte, true og tvinge. S hvorfor angripes vi her i Europa s ofte av terror, i forhold til USA, Kina og Russland? Er vi for lettlurte, styrt av snillisme, vger ikke ta til vpen og skal absolutt forst at de m da f bevare sin kultur, her hos oss?

Nr noen sier at vi kan hjelpe dem der de er, s reiser det ogs sprsml. Fordi det er nettopp det vi har mislykkes med s lenge. Kanskje vi skal slutte sende denne nyttelse hjelpen? Den hjelper jo ikke langsiktig. Norge har sendt penger til fattige land i flere tir. Milliarder. Har det hjulpet? Nei, ikke noe srlig. Klart, nr det gjelder sm enkeltprosjekter har det hjulpet. Men de store og ndvendige omveltningene har det ikke blitt. Jeg er ingen ekspert p dette, men jeg tror at hvis det var en suksess s hadde vi hrt om det. Sannheten er vel nrmere at vi for lenge siden har gjort det til en vane for dem ta imot penger fra oss. At vre penger har blitt en del av deres statsbudsjetter og at de uten en real oppvask hjemme hos seg selv aldri vil klare seg selv uten rydde opp i eget land.

Det er jo noe enhver med litt gangsyn kan se. Jeg hrte om brnner som skulle graves i Afrika da jeg var en liten naiv guttunge. De graver brnner for hnd enn. Det vises reklame p TV, om at jeg kan sende penger p SMS til s og s mange brnnprosjekter. Sier ikke det at utviklingen totalt har stoppet opp og at pengene ikke hjelper? At vi gir bort penger helt nyttelst, som vi gjerne skulle hatt til bedre veier, behandling av narkomane, eldre og for hjelpe de over hundre tusen som lever under den europeiske fattigdomsgrensen og de som str revis i helseker og mister bde karriere og sosiale verdier, her i vrt eget land? Det kan se ut som mesteparten av pengene kastes fullstendig bort i et slags runddanssystem, der den ene korrupte lederen etter den andre kan sette dem inn p konto i et skatteparadis og leve lykkelig i mange mange r etterp. Men nok om det. La vi tenke alvorlig p hvorfor vi skal eller ikke skal ta imot og gi til dem som n mer enn gjerne vil strmme innover grensene vre, for ta del i det som m se ut som et slags overflodshorn fra et eventyr.

Hvorfor skal vi gi bort de fordelene vi har opparbeidet oss til de som kommer? Hvorfor skal vi ta imot dem i det hele tatt? Er det ikke historisk riktig av oss ta imot kvinner, barn og gamle i en periode og sende de som kan kjempe for sitt land tilbake? Burde ikke dette vre et krav i den avtalen EU har skrevet med Tyrkia for eksempel? Tyrkia, som tar imot s mange og forventer at vi skal ta imot dem etterp. Burde ikke de utdannede og stridsdyktige sendes tilbake for ta kampen for sitt eget land? Er det ikke slik vi som folk har ftt vr velstand, ved kjempe for den, d for den? Og det slettes ikke alltid frivillig, men tvunget til det av vre egne styresmakter som vi selv frivillig har valgt, hvis vi ikke vil kjempe. Skal vi behandle andre bedre enn oss selv, som har verneplikt og risikerer krigsrett og straff hvis vi ikke mter opp til den plikten vi har til forsvare landet vrt?

Vi kan ikke vre sosialkontor for alle som vil til Europa

Det vil ruinere vr velstand som vi har kjempet for. Det er mange som slettes ikke startet i arbeidslivet i tenrene for at det de arbeidet for skal gis til andre enn vre etterkommere og vrt land. Hres det veldig nasjonalistisk ut, alt dette? Nei, det gjr ikke det. Fordi selv om vi har skapt et demokrati og moralske regler vi har valgt leve etter, s m alle bidra med ta kampen for bevare vr felles fremtid, ogs de som har innvandret til landet vrt. Det kan ikke finnes unntak, fordi velstanden og utviklingen da vil stoppe opp.

Vi kan ikke forskjellsbehandle hvis vi mener alvor med at alle er like for loven. Ikke glem at Norge frst i sekstirene begynte komme ovenp etter krigen. Vi ryddet jorder, fisket og fant olje til vi fikk velstand. Det er bare litt over femti r siden vi var et av de fattigste landene i Europa. De som tror at NAV, veier, strm og telekabler har vrt her lenge, m tro om igjen. Veier ble bygget p dugnad og telefonstolper ble reist av folket ute i bygdenorge. Det ble organisert dugnader over hele landet for at vi skulle reise oss. Sm elver ble demmet opp og omgjort til kraftverk i kommuner og bygder. Det er frst de siste tretti rene at ting har endret seg drastisk at vi kan ha penger p bok i utlandet. Tretti r er ingenting i denne sammenhengen. Les litt historie dere som ivrer slik for dele alt vi har. Tenk litt p hva og hvordan deres foreldre og besteforeldre skapte, for livet dere har i dag.

Skal vi som bor her fra fr betale for de som kommer, eller skal det finansieres p andre mter? Hvis vi bruker mer oljepenger blir det i realiteten en utsettelse av den reelle finansieringen, fordi vi vil mangle statlig inntekt i form av skattepenger nr vi ser noen tir fremover. Vi kan kutte i offentlige utgifter, enten gjennom reduserte velferdstjenester eller stnader og dermed f drlige velstand for alle. Eller det som er mest reelt, ke skattesatsene. Faktum er at den som jobber produserer inntekter for det offentlige. Direkte skatt p arbeid, arbeidsgivergiveravgift, trygdeavgift og indirekte gjennom forbruk. Slik bidrar vi felles til velferden vi har. Utfordringen fremover er at flertallet av innvandrerne vil komme fra underutviklete land i Afrika og Asia, grupper som i dag har lavere yrkesdeltakelse og lavere utdannelse. Den innvandringen vi fr framover vil vre dominert av folk som betaler vesentlig mindre i skatt enn det de mottar av offentlig midler, skattefinansiert velferd, enten det er skole, utdanning, pleie og omsorg eller kontantytelser.

I flge Statistisk sentralbyr, vil hver eneste person i Norge f en skattekning p kr 10.000.- i ret som flge av innvandring innen r 2100. Da vil befolkningen generert fra innvandring fra 2016, ha kt med 4,1 millioner. En familie p fire vil f en rlig skattekning p kr 40.000.- Og dette gjelder alle, enten de er innvandrere eller ikke. Problemet er at mange ikke jobber og dermed bruker alle andres penger for leve. Lsningen, men ogs et nytt problem, kan vre at vi faktisk fr bruk for alle de hye utdanningene vi sitter med her i landet. At vi kan utvikle grnn teknologi og selge energi til utlandet nr oljen er borte, skape industri med robotiserte lsninger og la de produsere for oss. Arbeidsledigheten vil da bli strre, men inntjeningen kan bli stor nok til kunne betale ut borgerlnn, slik at alle klarer seg. Men en slik lsning vil samtidig skape strre klasseforskjeller, fordi noen har arbeid og andre vil aldri f arbeid, fordi den teknologiske utviklingen reduserer menneskelig inngripen og ndvendigheten av selve arbeideren. Innvandrerne ville da kommet enda lenger ned p den bermte samfunnsstigen, fordi en borgerlnn m vre forankret i en statsborgerstatus.

Kanskje ville de pengene som vi har sendt og fortsatt sender til underutviklede land kommet til nytte da, fordi de kunne vre en del av den utviklingen. N henger de etter fordi despoter og andre tar de pengene og ikke utvikler noe som helst. De ville kanskje ha befunnet seg i en industriell fase mens vi er i en robotfase og hatt arbeidsplasser og eksportvarer som vi kunne kjpe til vre grnne utbygginger. De ville ikke ha trengt flykte, fordi samfunnene deres hadde utviklet seg, slik som vrt gjorde. De kunne kjempet en kamp for f det som vi allerede har, gjennom arbeid, skole og demokrati. utvikle samfunn handler om ta kampen og st p. gjre en innsats for fellesskapet.

Ikke glem de kampene vi har kjempet for den velstanden vi har, dere innvandrere som n kommer hit og vil ha fruktene av den, kan vi si. Sannheten er kanskje at dere ikke vet om de kampene, fordi dere ikke har skoler eller historiebker som lrer dere om verdenshistorien. Det er en del av prisen dere betaler for og ikke reise dere mot despoter og undertrykkere. Alle politiske partier i Norge er enige om at hvis dere vil komme til vrt land og arbeide, s er dere bare velkommen hvis dere aksepterer vr moral, frihet til tro, kultur, likestilling og demokrati. Alle er opptatt av at de som kommer skal vre skattytere og bidra. Vi kan ikke bare vre snille i Norge og si ja til folk som ikke har et behov som reel flyktning, fordi vi skal vre humane. Vi m faktisk ta alvorlig innover oss hva det betyr gjennom summen av offentlige belastninger og rettigheter vi gir for alle i dette landet.

Et vellykket samfunn

Vi nordmenn liker tro at vi er s gode, flinke og best i verden. Ja, for det har vi lest og hrt om fra internasjonale underskelser og kringer. Hvordan er det komme hit til oss og integrere seg, nr det samtidig m fles veldig alene vre omringet av mange lykkelige mennesker som vil at du skal vre som dem fra frste dag. Det m vre noe av det mest ensomme som finnes i et samfunn og samtidig noe av det tffeste gjennomg. Vre fasader og reaksjoner p vr egen vellykkethet i forhold til andre i verden m vre tft mte for de som er utenfra. Tilrettelagte muligheter for relasjon i integreringens navn, skal skape nrhet og ikke avstand mellom folk som i utgangspunktet bryr seg om hverandre og respektere hverandres kulturer. Foruten vre verdens rikeste land utad, fremstilles vi nrmest som et paradis av velferd og solidaritet. Selvflgelig vil de hit. Men s mter de den voldsomme og rlige ytringsfriheten vr, men ogs vr nedlatenhet og erobringstrang overfor andre kulturer nr vi ppeker hvor gode og flinke vi er og hvor heldige de er som fikk komme hit til oss. Nettopp fordi vi er et s vellykket samfunn, er det vre utenfor og skulle tilpasse seg, veldig mye vanskeligere enn i mange andre land som ikke skrer s hyt p vellykkethetsskalaen. Man faller dypere og gjr skammen mindre ved holde seg til sine egne og den kjente kulturen de hadde fra fr. Slik fr vi gettoer som i Sverige og Tyskland som et resultat.

Nr stadig flere nordmenn studerer til mastergrader, fr det som tidligere ble ansett som normale, anstendige jobber tapt status. De med denne hye forstelsen og utdanningen blir en stor elite, og vi fr en konkurranse med yrker vi ikke lenger vil ha og det hele blir en situasjon forkledd som en vennlig dialog, der innvandring dekker opp det i arbeidsmarkedet som mangler etter vr egen trang til vre s flinke og gode. De tar de jobbene vi ikke vil ha, men som m utfres. Nr ogs de fr seg en mastergrad, akseptabel jobb, bolig og blir som oss, er det klart vi kan ta dem inn i varmen. Bare si fra nr du har den riktige kulturen og moralen p plass, s er du inne liksom. At en av de viktigste forutsetningene for og lykkes er fle seg akseptert og inkludert, snakkes det lite om. Og at mange nordmenn i liten grad tar initiativet til invitere inn andre utenfor sin egen sirkel. La oss da i det minste vre rlige, fremfor gi srbare mennesker et falskt hp. La oss vge erkjenne at det kanskje er vi som opprettholder problemet og ikke de som faller utenfor med vilje.

Prestisjemagasinet Science Journal publiserte i 2011, verdens frste internasjonale studie p sosiale normer. Det ble plassert grupper p en skala i sosial romslighet. Norge kom drligst ut av alle landene, sammen med India, Pakistan, Malaysia og Sr-Korea. I andre enden av skalaen finner vi land som Nederland, Brasil og USA, som er flinke til inkludere og dermed integrere. Norge stiller altfor strenge krav til personlig oppfrsel og hvordan vi oppfrer oss i ulike situasjoner. Dette medfrer at nivet for stte ut avvikende kulturer er veldig mye lavere hos nordmenn enn i de fleste andre befolkninger. Vi nordmenn er svrt lite romslige i mte med andre kulturer. Da blir det slik at innvandrere kan leve ved siden av oss, men ikke med oss. Flertallet av nordmenn ser ut til glemme at integrering er en gjensidig prosess, at det handler om mte hverandre. Ikke at den andre parten skal gjres om til en mindreverdig kopi av oss selv. Vi m redefinere hva som er en vellykket integrering og hvilke krav vi stiller til hverandre.

InterNations publiserte i fjor resultatene fra sin internasjonale sprreunderskelse, der de undersker forholdene for innvandrere i over seksti ulike land. Norge scorer hyt p sprsml som omfatter familieliv, men havnet helt nederst for innvandrere som prvde finne sin plass i samfunnet. Fle seg velkommen, Nordmenns vennlighet og hvor lett det er stifte vennskap med oss. I Norge er det alts lite rom til kunne forme sin egen identitet som innvandrer, men lett presses inn i den altfor trange standardmalen som vi lever etter, p vre vilkr. Det er dermed ogs vanskeligere finne glede og verdi i det som betyr noe for innvandrerens selvflelse. Det hres ut som om vi i Norge sier at vr holdning er som Tante Sofie sier i Kardemomme by. Hvis bare alle var som oss, s ville alt bli bra.

Hvis du er innvandrer og ikke helt har klart integrere deg enn. G ikke foran oss, selv om du fr sjansen til utnytte vre velferdsgoder. Lev i Norge p de vilkrene vi skapte lenge fr du kom. Arbeid, betal skatt, lr sprket, forst og respekter vr kultur, kjemp og krev din rett til delta i samfunnet og arbeide p like vilkr som oss. Hvis ikke kan du like godt reise hjem igjen, fordi du aldri vil bli integrert.

Det er nemlig mot normalt for oss nordmenn endre oss. Vi er som vi er fordi vi har skapt det vi har selv.

Vidar H. Andersen.

 

 

#innvandring #norsk #nav #motnormalt #vidarhandersen #asyl #lykkejeger #asyl #flyktning

n kommentar
tove mikarlsen

tove mikarlsen

Vet du, jeg er s veldig enig. Jeg anser meg selv som ikke rasist, men det fr vre mte p hvor mange vi skal la komme inn i vrt land. Var i en diskusjon med en mann som jeg kjenner veldiig godt og ble s overrasket over hva han kunne f seg til si om Listhaug, "han visste ikke om noen som hatet invandrere s mye som henne." Jeg fikk rett og slett hakeslepp. Dette er alts hva noen mener om invandringspolitikken som blir frt. Jeg vet ikke om noen som har en slik fornuftig holdning til denne saken , som nettopp Listhaug. Vi kan ikke bare slippe invandrere inn uten grenser, lik Sverige, Flyktninger fra krig skal vi ta imot, menn ikke hvor mange som helst.

Skriv en ny kommentar